En dag har 24 timer, hvis vi fjerner 6/8 timer søvn, har vi omtrent 17 timer igjen, hvorav 10/12 i gjennomsnitt brukes på arbeid (inkludert reise, eksterne møter, osv.). I netto søvntimer er det omtrent 70% av vår tid, og dermed av våre LIV. Men "Arbeid" betyr "MENNESKER", hovedsakelig kolleger, enten de er ledere eller medarbeidere (i tillegg er det også kunder, leverandører, forretningspartnere, konsulenter, osv.). Mennesker vi deler 70% av våre liv med, ikke så rent lite. Likevel virker det som om ingen bryr seg om det under en utvelgelsesprosess.

To episoder som eksempel:

• Jeg intervjuer en kandidat og spør: "Har du googlet meg? Har du sett på min LinkedIn-profil for å finne ut mer eller mindre hvem du ville møte? Vet du hvem jeg er, i det minste i store trekk? Er du interessert i å vite? Vil du stille meg noen spørsmål? Kan også være personlige, ikke noe problem." Det blir stille og kandidaten ser undrende på meg.
• Før en venn skal i et viktig intervju med den som kan bli hans neste sjef, ber han meg om råd. "Hvilke spørsmål skal jeg stille ham?", og jeg svarer "spør ham hvilken person han er, hvilke verdier er viktig for han, kanskje hans hobbyer, hva  gjør ham lykkelig og hva som gjør ham sint, kort sagt, prøv å bli litt kjent med ham." Min venn svarer "men du er gal, det vil jeg aldri gjøre, det er ikke profesjonelt!!". Og hvorfor ikke? I tillegg til å være leder er han også en person ". Og som person har han drømmer,  verdier, overbevisninger, følelser, interesser, en måte å resonnere og kommunisere på, og et perspektiv på verden og så videre. Mennesker har en fortid og en framtid. Akkurat som deg. Og hvis han ansetter deg, vil du bli en del av hans framtid, og det samme gjelder for deg. På kort sikt vil dere dele 70%   felles framtid. Og du anser det ikke nyttig og legitimt å vite "HVEM" du vil tilbringe 70% av din framtid med ?! De fleste PROFESJONELLE forhold som ikke fungerer skyldes PERSONLIG mismatch. La oss vise interesse for hverandre, la oss verdsette "personen" før det "profesjonelle". Det kan ikke skade.

Personlig blir jeg glad når noen spør meg "Hvem er du? Jeg vil gjerne bli kjent med deg, kan du fortelle meg noe om deg selv?" Og jeg mistenker at det vil glede mange andre også.

‍